Fremtidsforskning i sikringsrisikoanalyser

Dagens samfunn er preget av stor uoversiktelighet, kompleksitet og usikkerhet om utviklingen av fremtidige trusler. Dette utfordrer vår fantasi, tenkning og praksis i forbindelse med sikkerhetsplanlegging. Det kan virke som dagens metoder for analysering og vurdering av sikringsrisiko ikke tar godt nok hensyn til utvikling av trusselbildet. Dette er tema for en masteravhandling skrevet av Inger-Lise Førland Utland og Victoria Hell Vatnamo: https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2411688/Utland_Foerland_Inger-Lise_Og_Vatnamo_Hell_Victoria.pdf?sequence=4&isAllowed=y

Usikkerhet

Usikkerhet omkring trusler og konsekvensene av dem blir dannet av faktorer som teknologiske endringer, samfunnsmessig kompleksitet, og at vi har med en strategisk trusselaktør å gjøre. Vår evne til å forutsi overraskende og «utenkelige» hendelser er mangelfull, til tross for at informasjon er tilgjengelig.

Risikostyring av bygninger og infrastruktur vanskeliggjøres ytterligere av at disse skal kunne takle mulige trusler gjennom en lang levetid. Det eksisterer per i dag ingen akademisk etablert enighet om hva som er best praksis knyttet til dette. Det er kun i tilfeller der kunnskapen er stor og usikkerhetene små at den risikobaserte tilnærmingen alene kan bli brukt [1].

Metoder

Det virker som om metodene som anvendes i sikringsmiljøet i dag i stor grad handler om å forutse fremtidige uventede hendelser. Dette gjøres imidlertid først og fremst ved hjelp av et omfattende fokus på historiske data, der fremtiden er en lineær utvikling av fortiden. Videre konstrueres det i risikostyring scenarier av fremtidens mulige hendelser med et krav om at de skal være plausible i morgen, og ha en lav sannsynlighet- men ikke «uendelig lav». Det er trusler som vi har god kunnskap om som får fokus, heller enn sorte svaner. Dermed blir hendelser med lav sannsynlighet med potensielt store konsekvenser uaktuelle.

Dette resulterer i en snever forståelse av fremtiden og dens mulige hendelser. Er det mulig at fremsynstenkningen kan bidra til videreutvikling av sikringsrisikostyringens metoder ved håndtering av lang-tids scenarier?

Fremsynsstudier

Fremsynsstudier har fått økt oppmerksomhet og en større faglig utvikling de siste årene. Feltet anvender metoder og tankesett for å forutse mulige fremtider. På samme måte som risikostyring handler også fremsynsstudier om hvordan man kan forstå ulike former for samfunnsmessig usikkerhet[2]. Denne litteraturen har imidlertid i liten grad blitt anvendt innen studier av securitytrusler.

Security

Tilsiktede uønskede handlinger kan få omfattende konsekvenser, med tap knyttet til fysiske eiendeler, informasjon, omdømme og så videre[3]. De store usikkerhetene rundt securitytrusler knyttes til vanskeligheten ved å forutsi deres forekomst og konsekvenser basert på ufullstendige data. Dermed er det meget interessant at sannsynligheter ofte blir anvendt som en enkel funksjon av observerte historiske data[4]. Dette resulterer i en betydelig «blindhet» for hendelser med lav sannsynlighet, med ekstreme konsekvenser.

Slike hendelser (sorte svaner) hevdes å ha fått større oppmerksomhet i risikostyring under usikkerhet[5]. Allikevel ser vi en manglende fysisk sikring i flere byer i Norge, hvor vi ikke er i stand til å takle trusler rettet mot folkemengder ved bruk av kjøretøy, som også 22 juli hendelsen ved regjeringskvartalet viste oss.

Siden risikostyring er preget av usikkerheter om hvilke hendelser som vil inntreffe og virkningene av dem, bør vi ikke ha «sikre» forventninger om hva som kan skje i fremtiden. Allikevel viser erfaringer at hendelser kommer overraskende på oss, selv om risikoanalysen viste en angitt usikkerhet om dette.

Å gripe usikkerhetene og det utenkelige

Kjennskap og forståelse for fortiden og nåtiden gir ikke alltid et tilstrekkelig grunnlag for å spå fremtiden. Vi har en tendens til å la tidligere trender få for stor betydning for hva som regnes som relevante trusler i fremtiden. En slik videreføring av gårsdagens hendelser fører til at vi går glipp av endringer og trendbrudd som kan ha betydning i analysene[6].

Ved både risikostyring og fremsynstenkning er det ønskelig å gjøre foretrukne fremtider mer sannsynlig, men ved fremsynstenkning fokuseres det spesielt på identifisering og tydeliggjøring av usikkerheter, også de mindre sannsynlige. Deretter konstrueres det flere mulige utviklingsløp basert på ulike utfall fra usikkerhetene[7].

Ved å tilegne seg denne metodikken vil risikoanalyse kunne gi mer kvalifiserte betraktninger omkring fremtidige trusler og risiko, og dermed også redusert risiko og økt kvalitet for analyseobjektene.

Kvalifiserte betraktninger om fremtiden

En innlemming av mindre sannsynlige risikoer i analysen gjenspeiler et mer åpent fokus i en omskiftende verden av trusler, snarere enn ett ønske om å fjerne alle usikkerhetsmomenter. Hendelser med kombinasjon av stor usikkerhet, liten sannsynlighet og stor betydning er spesielt viktige å få med i analysene [8]. Å bygge scenariene i analysen på elementer som vi er usikre på og har mindre kunnskap om, legger til rette for mer kreative tanker om flere mulige fremtider. Slik vil fremsynstenkningen være mer egnet til å prøve ut ambisiøse, kontroversielle og originale ideer om endringer i trusselbildet.

Ved å arbeide med slike scenarier kan vi opparbeide oss kompetanse og bevissthet rundt utviklingen av trusler og risikoer. Å identifisere mulige endringer så tidlig som mulig er viktig for en proaktiv risikostyring. Det betyr gjerne at det i en kontinuerlig risikostyring bør letes etter tidlige tegn og såkalte svake signaler. Dette er fra et fremsynsperspektiv viktig for å være så forberedt som mulig å for å kunne foreta nødvendige endringer i tiltak før det blir for sent [9]. Det kreative aspektet ligger her i beskrivelsen av de endringer som kan skje dersom de svake signalene eskalerer[10].

Endringer i trusselbildet og historiske data

Truslers endringstakt kan hevdes å ha økt kraftig de siste tiårene. En stadig teknologisk utvikling, endringer i befolkningssammensetning og globalisering er bare noen av faktorene som er med på å gjøre trusselbildet mer uoversiktlig og omskiftende, og som utfordrer vår evne til å føre en proaktiv risikostyring.

I dag anvendes en kontinuerlig risikostyring i sikkerhetsmiljøet for å oppdage endringer i trusselbildet. Selv om metoden hovedsakelig handler om informasjonsinnhenting er spørsmålet:

 «Hva er det sikkerhetsmiljøet ser etter når de driver med kontinuerlig risikostyring?»

Selv om sikkerhetsmiljøet uttrykker at det å være hendelsesstyrt bør unngås, viser funnene at det i stor grad anvendes trendrapporter og -analyser basert på tidligere hendelser, i forsøk på å oppdage endringer og utviklinger i trusselbildet.

Trendrapporter og -analyser er basert på framskrivninger, en ekstrapolering av historiske data. Det er grunn til å være kritisk til nytten av slike metoder, fordi de gir en tilnærmet endimensjonal fremtidsforestilling[11]. Det er dårlig egnet til å gi et realistisk bilde av en kompleks potensiell fremtid. Slik sett finner ikke risikoanalysene viktige utviklende trusler og risikoene som springer ut av dette. Dette medfører at kjente sannsynlige trusler får større plass, og dette forsterkes for øvrig ved for stor tiltro til trendanalyser og rapporter. Slik sett faller ikke ens ønske i risikostyring om proaktivitet sammen med analysearbeidet slik det gjøres i dag.

Historiske data alene gir et ensidig fokus

Det ensidige fokuset på faren for islamistisk terrorisme i Norge i tiden før 2011 viser hvor alvorlige konsekvenser det kan få å stole for mye på simple trendanalyser. I ettersyn kan det se ut som sikkerhetsmiljøet hadde skylapper. Med et for sterkt fokus på tidligere hendelser og håndplukkede deler av virkeligheten.

Sikkerhetsmiljøets delte tanker om at trusler ikke utvikler seg hurtig, kan igjen tyde på en for stor tillit til historiske data, tidligere erfaringer og trender. Deres påstander om at det ikke har skjedd noen kvalitative endringer i terroristers våpenbruk på mange tiår virker også merkelig sett i lys av 11. september 2001, da kaprede fly for første gang ble brukt som våpen av terrorister.

Funnene antyder en grunnleggende tro på linearitet, liten interesse for og forståelse for at endringer i trusselbildet kan føre til overraskelser. Fremsynstenkningens konsept om tidlige tegn og svake signaler ser ut til å være som skapt til å hjelpe her. Hvor det aksepteres at vi lever i et turbulent samfunn av risikoer, og letes etter tendenser og signaler med et henblikk på radikale endringer som kan komme til å skje[12]. Det forsøkes på den måten å synliggjøre muligheten for brudd i samfunnet som rene trendanalyser vil være blinde for.

Usannsynlige trusler

Sikkerhetsmiljøets manglende tro på at sorte svaner kan forutsees eller forhindres viser at de har avfunnet seg med at det er snakk om risikoer som vi bare må leve med. Det kan se ut som det eksisterer en redsel for å tenke for langt «utenfor boksen».

Ved å se på det som er litt rart, usannsynlig og fremmed, altså terrenget der sorte svaner befinner seg, forbereder vi oss på slike hendelser. Det er dette scenarier anvendes til ved fremsynstenkning. Utforming av hendelser på «ytterpunktene» som det ikke eksisterer mye kunnskap om er muligens det beste virkemiddelet for å beskrive fremtidsbilder som kan belyse mulige sorte svaner. En utvidelse av risikostyringens fokus kan gjøre det enklere å tenke rundt, arbeide med og forholde seg til mindre sannsynlige ekstreme hendelser.

Sikkerhetsmiljøet feiler i henhold til dette, da scenariene som tas videre i analysen er de som det foreligger mest kunnskap om. Blant annet DSB konstruerer scenarier som er troverdige, plausible og skal kunne inntreffe i morgen. Det kan stilles spørsmål til om dette «kravet» om plausibilitet er realistisk i henhold til truslers mulige endrede karakter. De sannsynlige truslene presiseres å være av stor viktighet, fordi det er de som må bli tatt tak i først. Slik sett plasseres det langsiktige perspektivet på bakerste rekke. At sannsynlige trusler velges fordi det problematisk å konstruere scenarier med lavere sannsynligheter fordi erfaringsmaterialet i Norge er lavt, er nok et argument for denne snevre holdningen til trusler.

Usikkerhetsaspektets viktighet

Usikkerhet er et resultat av ufullstendig kunnskap og informasjon. Funnene viser at sikkerhetsmiljøet erkjenner at usikkerheten øker ved risikostyring av omfattende tidsperspektiver. Det ansees som umulig å gjøre analyser som har gyldighet for lengre enn 5-10 år frem i tid, hvilket kan tyde på en bevissthet om at ufullstendig kunnskap fører til usikkerhet i analysen.

Ved sikkerhetsplanleggingen for nytt regjeringskvartal strekkes tidsaspektet langt. Her vil det foreligge stor usikkerhet, fordi det ikke er mulig å ha fullstendig informasjon og kunnskap om fremtidige trusler og eventuelle aktørers intensjoner og kapasitet. Dette gjør framtidsplanleggingen av regjeringskvartalet særdeles utfordrende. Kvartalet kan være et attraktivt mål for en rekke trusselaktører med varierende tilgang på ressurser, og dette gjør securitytruslene varierte og komplekse.

Fokus på kombinasjonen mellom stor usikkerhet og store konsekvenser er helt avgjørende for en proaktiv holdning til fremtiden. Ved å tillate utsagn og forestillinger som bryter med forventningsmønsteret, kan usikkerheten få større plass[13]. Det er dette fremsynstenkningen kan bidra med til risikostyring. Sikkerhetseksperter bør i større grad trekke inn et slikt tankesett for å håndtere utfordringene de står overfor i risikostyring.

Referanser:

Sharing Safety er å dele - så del i vei med kolleger og kjente