Skaper Google skoleskytere og hat-vold?

Har algoritmer, som i dag fremstår som selve «navet» i en av nåtidens mest effektive forretningsmodeller – også en «mørk» side?

La oss vente med å ta tak i algoritmens rolle og eventuelle ansvar, og starter med det grunnleggende.

Medisinen mot det nye «virus» hat-vold og skoleskyting er til energisk debatt – med risiko for feil- og overmedisinering i jakten på å finne sofistikerte alarmløsninger, metalldetektorer, vakter mv. Faren er, å overse det grunnleggende i alt sikkerhetsarbeid – det menneskelige aktiv – «å bry seg».

Smertelindring – som alarmer, kamera, metalldetektorer, vakter mv. kan utvilsomt ha sin berettigelse, men «viruset» forsvinner ikke av den grunn. Det muterer og finner raskt andre veier for å finne ny «næring».

Da er vi tilbake til poenget – det er årsaken som må fjernes – ikke bare smertelindring. Helt identisk med diagnosen mange får fra fastlegen sin – så er det ofte mer grunnleggende ting som omlegging av livsstil, endring av arbeidsstilling, arbeidsmiljø etc. som fjerner årsaken til «vondten» og er den rette og langtidsvarige «medisinen»

De effektive medisiner er ofte gratis!

Profilen på disse gjerningsmenn er samstemte – få – om noen – har brydd seg om dem. De har levd og utviklet sitt «virus» uten sunne relasjoner med eget lokalmiljø.

Det mest kosteffektive tiltak er nettopp å bry seg. I så måte er samfunnet identisk med virksomheter, hvor sikkerhetsarbeidet først og fremst handler om å skape en sikkerhetskultur – å få folk til å observere, reflektere, gjøre noe – rett og slett bry seg. Bry seg – gjør man for de man kjenner – for de man har relasjoner til.

Ingen bryr seg – uten relasjoner!

Relasjoner mangler hos disse solo-terrorister/galninger. Etablering av lokale relasjoner blir dermed rette medisinen mot dette virus – ut fra den kunnskap vi har, om hvordan det oppfører seg. Relasjoner i skolen, på fritiden, på arbeidsplasser er alle som reseptorer og signalmolekyler i egen kropp. De gir løpende beskjed hvis noe er galt.

Dette mangler åpenbart – når vi gang på gang overraskes. Hvordan kunne HAN som aldri sa noe – gjøre noe slikt.

Kan man Google seg «helt ut på kanten»!

Algoritmer, som er hovedmotoren i Googles pengemaskin, er skrudd samme for å sikre at vi alle får mer av det vi liker. Vi alle opplever å tilbys mer og mer av samme type info/tilbud vi har tidligere har søkt på – hoteller, biler, kosmetikk, klær etc. Vi guides, veiledes eller presses om man vil, så pass langt ned i salgstrakten – at vi til slutt står «på kanten» og overgir oss – vi kjøper.

Formelen til Googles algoritmer er forenklet: Egne søk + Googles forslag = Økt tilfredsstillelse (man presses nærmere og nærmere ut mot «kanten» – der hvor valget må tas)

Er det slik, at de selv samme algoritmer guider, veileder eller presser unge som søker på Google, Youtube etc. om skoleskyting, våpen, fremstilling av bomber, og ekstreme miljøer – ut «på kanten». Er det slik at de tilbys flere våpen, flere «oppskrifter» og mer vold – mer ut av det syke snevre spor de sannsynligvis startet av ren nysgjerrighet?

Mer i en retning av en verden – hvor det kun er «syke» mennesker og «syke» handlinger.

Algoritmen er en selvforsterkende struktur, designet for å «holde en fast» – ved å tilby nye artikler, tilbud, film etc. innen feltet man har vist interesse for. Man ledes nok så effektivt videre i «den» bestemte retning – eller mer presist, ned i «det» bestemte hullet (salgstraktens).

Kan det tenkes, at de samme algoritmer frister og presse unge, utilpassede, sårbare mennesker som søker på spennende og mørke sider på internettet «ut på kanten» av – en nå dødelig salgstrakt.

Det er selvsagt ikke Googles ansvar at skoleungdom skyter eller bomber egen skole. Ei heller at unge radikaliseres.

Men – Googles algoritmer har utvilsomt en effekt på oss internettbrukere. En påvirkningskraft så enorm, at den på få år har skapt verdens mest verdifulle selskap!

Algoritmer funker!

Sett i dette perspektiv – kan Googles medvirkning til å presse utilpassede og sårbare unge helt ut «på kanten» av en dødelig salgstrakt, være nok så betydelig – og kanskje moden til å utrede nærmere.

Google, som på få år har blitt en av samfunnets premissleverandører innen informasjon og kommunikasjon – og i mange tilfeller tar dette ansvaret på alvor – har sikkert sett denne utilsiktede effekt av sin forretningsmodell.

Hvem vet – de har kanskje allerede en løsning på vei?

Hvordan får vi det til.

Det handler om ledelse og ledelse er relasjoner som Søren Kierkegaard beskriver:

«skal du lede folk – må du møte dem der de er.»

A pros pos å lede folk – det er faktisk det algoritmer er så forbasket gode til. De møter oss akkurat der vi er, både fysisk (på nettet), i tanker og følelser – og leder oss nærmest umerkelig videre i en bestemt retning – som oftest mot kredittkortet vårt, som i mange tilfeller kan være vondt nok ?

Skal vi lede ungdommer i en ønsket retning– må vi først og fremst knytte relasjoner gjennom å møte dem der de er – i alle dets dimensjoner.

Skoler, foreldregrupper, lokalpolitikere, myndigheter – må legge til rette for utvikling av relasjoner rundt ungdom og skoler/institusjoner.

Allikevel står utfordringene nærmest i kø på «paradoksenes holdeplass». Internettet og Googles påvirkningskraft øker eksponentielt og tilsvarende reduseres de unges lokale arenaer for sunne fysiske relasjoner – med de åpenbare risikoer det fører med seg.

Den bærekraftige medisinen blir å «å omlegge livsstilen». Øke relasjoner og vekke og ta i bruk det menneskeskapte «varslingssystem» som samvær og interaksjon skaper som en tilleggseffekt.

Mulighetene for å oppdage at noe er galt – er større når man er sammen med folk.

Beredskapsplanen for skoleskyting redder liv – men er det nok!

Beredskapsplanen for skoleskyting og terrorlignende hendelser på skoler og institusjoner, er forholdsvis enkelt å implementere og dermed sikre færre tapte liv.

Erfaringsmaterialet fra denne type hendelser er i dag så omfattende, at en risikokartlegging av bygningsmassens og organisasjonens «muligheter» (handlingsmønstre) gir nok grunnlag til å tilpasse og dimensjonere et lokalt beredskap – som i praksis redder liv til både barn og lærere.

Men – erfaringer med effektive og livreddende beredskapsplaner bør ikke stå i veien for et forsterket fokus på å avdekke og fjerne de fundamentale årsakene til at i det i økende grad går så galt for flere og flere av våre unge.

Hva er «rette medisinen» mot denne samfunnssykdom?

Hvilke faktorer tilfører de største risikobidrag, dermed de vi bør «medisinere mot»? Er det manglende relasjoner, er det algoritmer, er det…..?

Hva er de eventuelle medvirkende og utløsende faktorer som bidrar til å presse unge helt ut «på kanten» hvor valget skal tas – «elev eller skoleskyter»?

Når vi vet, at digitaliseringen og dens påvirkningskraft øker dag for dag – bør vi som samfunn, bør Google, bør andre, ta et steg tilbake?

Få oversikten over de «vei-valg» vi har gjort frem til nå – og evt. justere kursen?

Det er ingen skam å snu – slett ikke hvis det er svarte skyer og uvær i sikte!

OPPDATERING 06.06.2017 –  19 timer etter utgivelsen på LinkedIn:

Dagen etter posten ble lagt på LinkedIn – foreslår Algoritmen å dele en artikkel om: Orlando Shooting !  http://www.foxnews.com/us/2017/06/05/multiple-fatalities-in-orlando-shooting-officials-say.html

LinkedIn Algoritme